Kort svar
Lag et enkelt månedsbudsjett ved å starte med nettoinntekt, legge inn faste utgifter, beregne variable kostnader og sette av penger til sparing eller buffer. Bruk faktiske tall fra kontoen først, og juster budsjettet etter en måned i stedet for å prøve å treffe perfekt med én gang.
Hva påvirker dette?
Et grunnbudsjett bør ha inntekt etter skatt, bolig, strøm, mat, transport, forsikringer, telefon, internett, abonnementer, lån, sparing og annet.
Faste utgifter er regninger som kommer regelmessig. Variable utgifter er mat, klær, fritid og småkjøp. Sjeldnere kostnader bør deles på tolv hvis de er forutsigbare.
Budsjettet bør også ha rom for feil. En post for uforutsett eller annet kan hindre at hele planen sprekker fordi én regning ble litt høyere.
Eksempel med tall
En person har 34 000 kroner i nettoinntekt. Bolig er 13 000 kroner, mat 4 500 kroner, strøm 1 200 kroner, transport 2 200 kroner, forsikringer 900 kroner, abonnementer 600 kroner, lån 3 000 kroner og annet 4 000 kroner.
Totale utgifter blir 29 400 kroner. Disponibelt beløp er 4 600 kroner. Hvis 2 000 kroner settes til sparing, er sparingsgraden omtrent 5,9 prosent.
Slik kan du bruke tallene
Bruk kontoutskriften for forrige måned som start. Marker faste trekk først, deretter variable kjøp. Et ærlig budsjett er mer nyttig enn et pent budsjett.
Når første versjon er klar, velger du én eller to poster å følge ekstra nøye. For mange er mat, abonnementer eller småkjøp enklere å påvirke enn boligkostnader.
Bygg budsjettet fra faktiske transaksjoner
Start med nettoinntekten som faktisk kommer inn på konto. Sorter deretter de siste én til to månedene i faste kostnader, variable nødvendigheter, valgfrie kjøp og sparing.
Årsregninger som forsikring, service og kommunale avgifter kan deles på tolv. Da blir månedsbildet mindre overraskende selv om regningen bare kommer én eller noen få ganger i året.
Juster etter én til to måneder
Det første budsjettet er et utkast. Hvis en kategori overskrides på samme måte to måneder på rad, kan rammen være urealistisk eller kategorien for bred.
Oppdater også ved endret lønn, rente, husleie, barnehage, transport eller andre varige trekk. Engangskjøp bør merkes separat, slik at de ikke blir en ny normal.
Kontroller at ingenting telles to ganger
Er nettoinntekt brukt, eller er skatt fortsatt med? Er kredittkortbetalingen ført samtidig som kjøpene på kortet? Er sparing behandlet som en planlagt post og ikke også trukket fra disponibelt beløp en gang til?
Sjekk faste trekk i nettbanken, abonnementer i appbutikker og regninger som betales sjeldnere enn månedlig.
Test hva som skjer dersom strøm, rente eller mat øker moderat. Litt ledig beløp gjør budsjettet mindre sårbart for normale variasjoner.
Bruk en fast månedlig gjennomgang
Sett av ti minutter etter månedsskiftet. Oppdater faktiske beløp, marker uvanlige kjøp og flytt bare rammer som trenger varig endring.
Behold kategorinavnene fra måned til måned. Sammenlignbare tall er mer nyttige enn et stadig mer detaljert system som blir vanskelig å vedlikeholde.
Sjekkliste
- Bruk nettoinntekt.
- Del sjeldne regninger på tolv.
- Sett av til sparing eller buffer hvis mulig.
- Revider etter én måned.
Vanlige fallgruver
- Å bruke ønsketall i stedet for kontoutskrift.
- Å glemme små faste trekk.
- Å lage så mange kategorier at budsjettet ikke brukes.
Viktige forbehold
Informasjonen på Hverdagsøkonomi er generell og forenklet. Den er ikke personlig økonomisk, juridisk eller forsikringsfaglig rådgivning. Sjekk alltid priser, vilkår, dekning og avtaler hos aktuell leverandør før du tar en beslutning.
Åpenhet om kommersielle lenker
Hverdagsøkonomi kan senere inneholde kommersielle lenker til relevante tjenester. Slike lenker skal merkes tydelig med Annonselenke eller Affiliate. Det er ikke lagt inn ekte affiliate-lenker i denne artikkelen.
Les også
FAQ
Hvor detaljert bør budsjettet være?
Det bør være detaljert nok til å vise de største postene, men enkelt nok til at du faktisk oppdaterer det.
Skal sparing være en utgift?
I et budsjett kan sparing føres som en planlagt post, slik at du ser hva som er igjen til annet forbruk.
Hva gjør jeg med årsregninger?
Del dem gjerne på tolv og sett av litt hver måned.
Hvor ofte bør budsjettet oppdateres?
En månedlig gjennomgang er ofte nok for et enkelt hverdagsbudsjett.